Et systematisk rammeverk for risikovurdering og risikoreduksjon ved maskinkonstruksjon

Når man utvikler maskiner, er det ikke tilstrekkelig å kun fokusere på funksjon og ytelse. Konstruksjonen må også oppfylle sikkerhetsprinsipper i henhold til internasjonale standarder. Den mest sentrale er ISO 12100:2010, som fungerer som et rammeverk for risikoanalyse og risikovurdering gjennom hele maskinens livssyklus.

I denne artikkelen går vi gjennom standardens metodikk for risikoreduksjon, hvordan risikoer klassifiseres og hvilken rolle konstruktøren spiller i arbeidet med maskinsikkerhet og CE-merking.

Generelle prinsipper i henhold til ISO 12100

Standarden understreker at risikovurderingen må ta hensyn til:

• Maskinens tiltenkte bruk og rimelig forutsigbar feilbruk.

• Alle faser i livssyklusen: design, transport, installasjon, drift, vedlikehold og avvikling.

• Menneskelig interaksjon i hvert steg.

• Ergonomi og brukervennlighet, inkludert kontrollgrensesnitt.

Prosessen skal være systematisk, iterativ og veldefinert.

Trestegsstrategi for risikoreduksjon

ISO 12100 beskriver en hierarki i tre nivåer, som alltid skal følges i rekkefølge:

1. Innebygde sikre konstruksjonstiltak

Her skal risikoene elimineres ved kilden gjennom design, for eksempel ved å:

• Minimere lagret energi

• Fjerne skarpe kanter

• Begrense tilgangen til farlige områder

2. Beskyttelsestiltak og komplementære sikkerhetssystemer

Når eliminering i design ikke er mulig, skal beskyttelse innføres, f.eks.:

• Faste eller bevegelige beskyttelser

• Nødstopp og sikkerhetsbrytere

• Lysgardiner og nærværsensorer

3. Informasjon til brukeren

For gjenværende risiko kreves tydelig informasjon, eksempelvis:

• Manualer og instruksjoner

• Advarselsskilt og merking

• Anbefalinger for personlig verneutstyr

• Opplæringskrav

Strategi for risikovurdering

For å gjennomføre risikovurderingen angir ISO 12100 følgende trinn:

1. Definer maskinens grenser og bruk

2. Identifiser risikokilder og risikofylte situasjoner

3. Estimere risikonivået (alvorlighet x sannsynlighet)

4. Vurdere om risikoreduksjon kreves

5. Implementere tiltak i henhold til tretrinnsmodellen

6. Gjøre en ny vurdering av gjenværende eller nye risikoer

Prosessen gjentas til risikoene er på et akseptabelt nivå.

Konstruktørens ansvar i risikoreduksjon

Konstruktøren har en sentral rolle i både innføring av beskyttelsestiltak og kommunikasjon av gjenværende risiko.

Dette omfatter blant annet:

• Designendringer og sikkerhetsløsninger

• Dokumentasjon av risikovurdering og tiltak

• Teknisk fil og bruksanvisninger

Klassifisering av risikoer

ISO 12100 inneholder en detaljert liste over farer som kan oppstå ved maskiner.

Noen eksempler:

• Mekaniske: klemming, innvikling, fallende deler

• Elektriske: elektriske støt, kortslutning

• Termiske: brannskader fra varme overflater

• Støy og vibrasjoner: hørselsskader, vibrasjonsskader

• Stråling: laser, UV eller IR

• Kjemiske stoffer: giftige eller etsende substanser

• Ergonomi: dårlige arbeidsstillinger, repeterende bevegelser

• Miljøfaktorer: støv, fuktighet, ekstreme temperaturer

• Kombinasjonsrisikoer: når flere farer oppstår sammen

Denne klassifiseringen kan ses som en sjekkliste som hjelper konstruktører med å ikke overse viktige risikoer under utviklingsarbeidet.

Konklusjon

ISO 12100:2010 tilbyr en tydelig og gjenbrukbar metode for å:

• Identifisere og analysere risikoer på maskiner

• Redusere risikoer trinnvis gjennom design, beskyttelse og informasjon

• Sikre at maskiner oppfyller kravene for CE-merking.

Ved å følge standarden kan bedrifter skape maskiner som ikke bare er effektive, men også inherente sikre og juridisk holdbare.

Vil du se hvordan Noex kan digitalisere hele prosessen for risikovurdering og CE-merking? Book en demo her!