Et systematisk rammeverk for risikovurdering og risikoreduksjon ved maskinkonstruksjon

Når man utvikler maskiner er det ikke nok å kun fokusere på funksjon og ytelse. Konstruksjonen må også oppfylle sikkerhetsprinsipper i henhold til internasjonale standarder. Den mest sentrale er ISO 12100:2010, som fungerer som et rammeverk for risikoanalyse og risikovurdering gjennom hele maskinens livssyklus. 

I denne artikkelen går vi gjennom standardens metodikk for risikoreduksjon, hvordan risikoer klassifiseres og hvilken rolle konstruktøren spiller i arbeidet med maskinsikkerhet og CE-merking. 

Generelle prinsipper i henhold til ISO 12100

Standarden understreker at risikovurderingen må ta hensyn til: 

• Maskinens tiltenkte bruk og rimelig forutsigbar feilbruk. 

• Alle faser i livssyklusen: konstruksjon, transport,  installasjon, drift, vedlikehold og avvikling. 

• Menneskelig interaksjon i hvert steg. 

• Ergonomi og brukervennlighet, inkludert kontrollgrensesnitt. 

Prosessen skal være systematisk, iterativ og veldefinert. 

Tre-trinns strategi for risikoreduksjon 

ISO 12100 beskriver en hierarki i tre nivåer, som alltid skal følges i rekkefølge: 

1. Innebygde sikre konstruksjonstiltak

Her skal risikoene elimineres ved kilden gjennom konstruksjon, for eksempel ved å: 

• Minimere lagret energi

• Fjerne skarpe kanter 

• Begrense tilgangen til farlige områder

2. Beskytningstiltak og komplementære sikkerhetssystemer

Når eliminering i konstruksjonen ikke er mulig, skal beskyttelse implementeres, f.eks.:

• Faste eller bevegelige beskyttelser

• Nødstopp og sikkerhetsbrytere

• Lysgardiner og nærværssensorer 

3. Informasjon til brukeren

For gjenværende risikoer kreves tydelig informasjon, for eksempel: 

• Manualer og instruksjoner

• Advarselsskilt og merking

• Anbefalinger for personlig verneutstyr 

• Opplæringskrav

Strategi for risikovurdering

For å gjennomføre risikovurderingen angir ISO 12100 følgende steg: 

1. Definere maskinens grenser og bruk

2. Identifisere risikokilder og risikofylte situasjoner

3. Vurdere risikonivået (alvorlighetsgrad x sannsynlighet) 

4. Vurdere om risikoreduksjon er nødvendig

5. Innføre tiltak i henhold til tre-trinns modellen

6. Gjøre en ny vurdering av gjenværende eller tilkomne risikoer

Prosessen gjentas til risikoene er på et akseptabelt nivå. 

Konstruktørens ansvar i risikoreduksjon

Designeren har en sentral rolle i å både innføre beskyttelsestiltak og kommunisere gjenværende risikoer. 

Dette omfatter blant annet: 

• Konstruksjonsendringer og sikkerhetsløsninger

• Dokumentasjon av risikovurdering og tiltak

• Teknisk fil og bruksanvisninger 

Klassifisering av risikoer 

ISO 12100 inneholder en detaljert liste over farer som kan oppstå ved maskiner. 

Noen eksempler: 

• Mekaniske: Klem, innvikling, fallende deler

• Elektriske: elektrisk støt, kortslutning 

• Termiske: forbrenninger fra varme overflater 

• Buller og vibrasjoner: hørselsskader, vibrasjonsskader 

• Stråling: laser, UV eller IR

• Kjemiske stoffer: giftige eller etsende stoffer

• Ergonomi: dårlige arbeidsstillinger, repetitive bevegelser

• Miljøfaktorer: støv, fuktighet, ekstreme temperaturer

• Kombinasjonsrisikoer: når flere farer samvirker 

Denne klassifiseringen kan sees på som en sjekkliste som hjelper konstruktører med å ikke gå glipp av viktige risikoer i utviklingsarbeidet. 

Konklusjon

ISO 12100:2010 tilbyr en klar og gjenbrukbar metode for å: 

• Identifisere og analysere risikoer på maskiner

• Redusere risikoene trinn for trinn gjennom design, beskyttelse og informasjon

• Sikre at maskiner oppfyller kravene for CE-merking.

Ved å arbeide i henhold til standarden kan selskaper lage maskiner som ikke bare er effektive, men også intrinsisk sikre og juridisk holdbare. 

FAQ - vanlige spørsmål

Er risikovurdering i henhold til ISO 12100 obligatorisk? 

Nei, man trenger ikke å følge ISO 12100, men den er en grunnleggende A-standard som er avgjørende for å oppfylle sikkerhetskravene i EUs Maskindirektiv. Standarden beskriver prinsipper og metoder for hvordan risikoer skal vurderes og reduseres ved konstruksjon. 

Dette utgjør en sentral del av det sikkerhetsarbeidet som kreves for å oppfylle lovkravene for maskiner, i henhold til Maskindirektivet (2006/42/EG) og den kommende Maskinforskriften (2023/1230).

Hva menes med “innebygde sikre konstruksjoner”?

At man allerede i designfasen eliminerer risikoer, i stedet for bare å sette dit beskyttelse i etterkant. 

Hvilke typer risikoer omfatter ISO 12100? 

Blandt annet mekaniske, elektriske, termiske, ergonomiske og miljørelaterte risikoer. 

Når begynner maskinforskriften å gjelde? 

Den nye Maskinforskriften (EU 2023/1230) begynner å gjelde fullt ut den 20. januar 2027. 

Vil du se hvordan Noex kan digitalisere hele prosessen for risikovurdering og CE-merking?  Bestill en demo her!